Et år etter operasjonen

Et år er gått etter operasjonen, bryst reduksjonen.

Mange fulgte min tid før, under og etter tiden når jeg opererte.

Og mange syntes det var fint at jeg var så åpen om dette, noe ikke er vanlig.

Nå er det gått et år ,et år siden jeg reduserte for å få bedre helse, bedre rygg,skuldrer,nakke, kondis, slippe svette sår, utslett og det å føle seg vell i egen kropp.

Etter operasjonen som fleste vet hadde jeg utrolig uflaks, det var myyye smerter, revnet sår, betennelse, verk, legevakten,mye isbiter, tårer, inn på sjekk hver uke i 6 uker.

Det å ikke bruke armene merkes, pappa som var kommet fra Fredrikstad til meg i Os i Bergen måte smøre skivene mine, hente drikke til deg, gi meg drikke, bære alt for meg, ja til å med vesken min kunne jeg glemme å bære selv.

Vaske håret i vasken var ikke bare bare, og en dusj var mareritt i smerte, blodet rant fra åpent sår det svidde, det gjorde vondt verre, jeg skulle bytte plaster , stingene satt igjen, pappa fikk ikke lov å hjelpe, Jeg klarte ikke selv, legen måte hjelpe meg.

Jonas yngste sønnen min byttet sår (stakkars sønn, men frivillig), han renset, såret, vasket hendene med hånd sprit, for en sønn.

Jeg gikk Leeenge med bøyd rygg, det gjorde vondt å rette seg opp, det var vondt  og reise seg,sette seg ned, sove på ryggen i 4 Mnd. Ligge sår.

Sommeren kom og jeg fikk forbud på å sole meg og bade i sjøen( jeg prøvde å sole meg det gjorde vondt).

Jeg gikk på sterke smertestillende som gjorde meg kvalm, slapp og søvnig.

Jeg kunne starte litt og litt å gå turer og bære 2 kg etter 1-2 Mnd, det var godt, vondt og tungt.

3 Mnd kunne jeg starte opp som normalt i følge lege, papirer og operasjonen… ikke jeg…7 mnd tok det meg!!!

7 mnd uten trim, løfte vekter,,løpe osv.

Og da kom frykten på å gå på trening, angsten og det å gå over dørstokken på treningsenteret satt laaangt inne… jeg kontaktet PT på treningsenteret og sa jeg trengte hjelp, det er jeg glad for nå. Det hjalp meg veldig!!!

Jeg gikk kun å trente med PT nå , innebandy sesongen begynte , jeg var redd for å få et trøkk men jeg måte jo bare prøve, det har godt bra heldigvis.

I Desember har jeg aldri før vært bedre trent, jeg er mere senket i skuldrene, jeg løper fortere, jeg er sterkere, helsa mi er bedre, rygg,skulder og nakke smertene er vekk!!

Det som fortsatt må jobbes med et speil bilde bilde og det å godta den jeg ser…

En operasjon krever noe av deg, gjør noe med deg, du endrer enn del av deg selv, jeg endret pga få bedre helse, mindre helse plager og smerter.

Jeg jobber fortsatt med å godta at dette er min kropp.

I dag et år etter, kan det stikke der jeg opererte, og mest under trening, har salve i nøden, det er ikke noe følese der etter dem fjernet nervene i brystet.

3 kommentarer

    1. Du har virkelig hatt det trasig etter operasjonen. Det høres ut som du nå føler at det var verdt det, tross alt. Lykke til videre med trening og i å nå dine mål! 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg