Skal si det var nerver i kroppen I går, glede, spent, nervøs,redd ja alt på en gang men egentlig også veldig KLAR!!
Endelig var det sesong for å trene innebandy igjen, og som jeg har gledet meg og tripper på å begynne igjen, men så kom dem følesene jeg IKKE ville skulle komme, og tankene ikke minst.
Tenk om det gjør vondt, tenk om jeg ikke klarer det, tenk om jeg blir taklet hardt i brystet i smerter, tenk om jeg blør mere etter trening.
Jeg skalv på vei til trening,det stakk i brystet som det gjør av og til hjerte hoppet ekstra fort, mens ansiktet viste et stolt og klart smil.
Bare det å få ta på seg joggeskoene ga føleser, det å holde i innebandy kølla føltes godt og uvant, det var som å spille en finale og ta eksamen på en og samme tid.
Oppvarmeningen gikk så der, det stakk i brystet f*** tenkte jeg ikke nå!
Jeg ga ikke opp, forsatt å løpe, trene, og spille og jeg overrasket meg selv og løpingen føltes bedre enn forventet, lettere i overkroppen var uvant.
Jeg klarte meg jo, jeg ga meg ikke, smertene var ikke der!!!
Det føltes såååå sinsykt deilig -endelig er jeg klar for innebandy sesongen.
klar for sosialt-kamper-vinne-og se frem til mitt 20 ende år som innebandy spiller .
